Skrevet av Tage den 30. August 2006
Til helgen får vi besøk av en engelsk venn av familien; han er kokk. Han har tidligere drevet kjøkkenet på Magma på Frogner (i Oslo) og Archibaldo i Kunstnernes hus. Kommende mandag (4. september) arrangerer vi Matlaging og middag. Det blir jo noe helt spesielt med ham på laget; han har lovet å lage hovedretten. Han drar til Firenze for å finne av lekkerbisker på matmarkedet der, så får vi se hva det blir til. Kjøkkenet vil åpne klokken syv, som vanlig.
Skrevet av Tage den 29. August 2006
På mange måter kan vi si at å oppleve Toscana består av tre deler: De strålende byene (Pisa, Firenze, Siena, Arezzo), det bølgende landskapet med sypresser og vin, oliven og frukt, og til slutt de store fjellene. Til helgen planlegger vi en liten tur opp i marmorbruddene i fjellene overfor Massa og Cararra. Bildet er tatt i et marmorbrudd mellom Massa og Arni.
Det med GPS koordinater er noe nytt. Stadig fler har jo GPS, enten i bilen eller håndholdt. Problemet er at de fleste stedene vi snakker om ikke har noen gateadresse. Derfor må vi reise rundt og notere ned koordinatene. Men da blir det jo anledning til å spise lunch både her og der, så det er absolutt verdt det :-)
Skrevet av Sissel den 28. August 2006
I dag har vi sett på et hus som ligger i nærheten av Certosa. Det ligger på en høyde med flott utsikt. Det som gjør huset interessant er at det er så stort. Det har tre soverom, store deilige fellesrom, og massevis med uteplass. Vi regner med å ha det på programmet fra våren.
Skrevet av admin den 28. August 2006
Det er sommervarmt og deilig, men vi har begynt å tenke på høsten og vinteren. Og julen. Her ser du meg sammen med noen gode venner i en olivenlund her i Montemagno i slutten av november.
Skrevet av Tage den 28. August 2006
SiToscana har en egen datamann som hjelper til med det tekniske: Er det noen problemer med sidene til SiToscana skal du bare sende meg en epost. Send den til tage (@) sitoscana.com så skal jeg kaste meg over det.
Skrevet av admin den 28. August 2006
I denne bloggen vil vi fortløpende komme med nyheter og informasjon om hva som skjer i SiToscana, i Montemagno, og i Toscana. Meningen er å gjøre det mulig for alle å følge litt med, utover Nyhetsbrevet som jo bare kommer noen få ganger i året.
Skrevet av admin den 19. August 2006
Efter å ha reddet meg selv på kanten av stupet, ser jeg at det er tre ting som er viktige.
Det første er å ha Fart. Fart det er punktene på livslinjen. Det første tungekysset (som jeg husker selv om det er mer enn 35 år siden; det andre, tredje et cetera er forlengst glemt!), utsikten fra toppen av Statue of Liberty i New York, det første samleiet (mens det andre er glemt), en 17. mai på Lyngøya sammen med Henning, kjøpe båt, første gangen jeg kjørte i mer enn 200 km/t, det første møtet med Hustruen, drikke kaffe på Piazza del Amfiteatero i Lucca med en fyllesyk Merete, og så videre. Uten slike punkter blir livet som sand som renner motstandsløst ut mellom fingrene. Jeg greier ikke å skaffe meg ett i måneden, men målet må være ett i halvåret. Og nå som jeg er oppstått fra de døde (i det minste fra de nedfryste) har jeg begynt på en liste av ting jeg skal gjøre for å ha knagger å henge livet på. For eksempel skal en “10.000 høydemetertur” ikke utsettes; kanskje kan jeg finne en rute som gjør det mulig med 15.000. 20.000? Jeg skal besøke veien i størst høyde i Europa (2.999 moh). Og så videre. Fart er tingen.
Det andre er at jeg skal gjøre er å se fremover. Store endringer medfører stor risiko for feiltrinn. Det er en fare for å bruke mange krefter på hva jeg kunne har gjort anderledes, hvorfor kunne jeg være så dum, og så videre. Derfor må endringsvilje følges av vilje til å se fremover. Målet er å gjøre klisjeen (ser ikke ut til å at jeg greier å lage ‘e) “det finnes ikke problemer, bare utfordringer” til et motto jeg kan leve efter. Med tanke på hvilken innsats som kreves av en mann uten jobb, i et fremmed land er det ikke mulig å øde kreftene på å angre. Fremover er retningen.
Det tredje er å arbeide for forandring; sceneskifte er tingen. Akkurat nå er det absolutt ikke behov for mer endring, men livet må ha endring som det normale. Jeg skal forsøke å legger merke til det hvis jeg stivner igjen, og ta nødvendige grep i tide.