Skrevet av Tage den 30. April 2007
Karine har presset litt på, så vi greide da til slutt å ta oss sammen og ta halvannen dag fri. Vi tok ut vår trofaste BMW og kjørte sakte og rolig nordover langs den “italienske riviera”. Strekningen fra Viareggio og 25 km nordover er en eneste lang sandstrand. Og der kunne vi oppfylle en av Hustruens store ønsker: Spise sjømat til lunch efterfulgt av det å sove på stranden. Selv jeg jeg ikke noen sjøløve men sitter gjerne en time på stranden og ser på at Hustruen sover når jeg vet at det er det beste hun vet.
Derefter kjørte vi videre opp langs kkysten til Cararra og opp i marmorfjellene. Der oppsøkte vi den lille byen Colonnata av to årsaker: Den skulle være fantastisk, og de lager lardo. Byen var en skuffelse, nettopp fordi den er så kjent—vi har en forkjærlighet for steder som ikke på noen måter er forurenset av masseturisme. Lardoen var himmelsk!
Nå som vi har GPS var det lett å snirkle seg gjennom Alpi Apuane og inn i den flotte dalen Garfagnana (som går nord-vestover fra Lucca og utgjør skillet mellom Alpi Apuane og Apeninnene). Der overnattet vi i den lille byen Piazza al Serchio. Hotellet var kjedelig, men middag fikk vi på et herlig lite pizzeria. Ikke noen andre turister å se, og ingen meny på tysk.
På turen hjem brukte vi noen timer ekstra på å kjøre hit og dit, opp og ned, frem og tilbake. Tilsammen 290 km og en kjempeflott miniferie.
Skrevet av Tage den 25. April 2007
Den 25. april er det frigjøringsdag i her i Italia. Det betyr fridag. Og for Vespaklubben i Pisa passer det perfekt med en fellestur til Monte Serra (med lunch, naturligvis). Men da må man ikke svinge til høyre nede i Calci. For da ender man opp her i Montemagno; blindvei er ordet du leter efter.
Det var noen hundre gamle scootere som sneglet seg opp hit i dag, og røyken fra totakterne lå tykk over landsbyen da de alle måtte snu for å dra ned igjen. Men humøret var på topp og da de fremste forsto de måtte snu begynte de å tute, noe de lenger bak tok som en oppfording til å hilse til innbyggerne i Montemagno. Kombinasjonen av noen hundre knatrende Vespa, og noen hundre tuter, er ganske overveldende. Da passer det fint å ha kontorvindu langt over gaten så man har oversikt over skuespillet.
Jeg skulle dog egentlig ha gjort noe annet i dag. Det blir stadig fler stengte og enveikjørte gater i Firenze. Jeg vil lage et ruteforslag gjennom byen (med “waypoints” for GPS) slik at det er mulig å se det viktigste uten å gå av motorsykkelen. Men det krever en del undersøkelser, prøvekjøringer, og planlegging. Og en nasjonal fridag er ikke dagen å ferdes rundt i Firenze på motorsykkel. Men det kommer, det kommer.
Skrevet av Tage den 24. April 2007
Det er mer mellom Himmel og Jord enn de fleste andre steder. Efter en lang dag med både det ene og det andre drar vi til noe som best kan kalles en landbruksmesse i Ponte Sercchio. Én av de tingne som finnes mellom Himmel og Jord er altså alpakka. Mykere ull har jeg aldri kjent noe sted. Og de ser forbløffende oppvakte ut; ikke det litt matte blikket som sauer har. Snille og rolige er de også sier vår huslærer Gabriella. Hun lever av å veve av alpakkaull; hun lager de mest fantastiske ting!
Men på landbruksmesser finnes det også andre fristelser. Noen i familien drømmer nemlig om å ha en Bougonvilla utenfor porten. Men hennes bil er egentlig for liten til å transportere hjem det som fallbys. Men med hjelp av en tilfeldig forbipasserende fikk vi det da til.
Skrevet av Sissel den 23. April 2007
Skrevet av Sissel den 13. April 2007
Etter oppholdet i Toscana reiser Marianne videre på sin ferd i Europa. Hun kom fra Athen, er nå på vei til Roma. Og vi har vært så heldige å få ha henne her i Montemagno i nesten fem uker. Hun har kombinert studier med hagearbeid og det gode liv i sola. Hun har gravd, luket, vannet og plantet nytt. I dag har hun imidlertid gjort noe helt annet, vært rype på motorsykkel med Tage til Volterra. Som arkeologistudent mente han at hun ikke kunne reise herfra uten et besøk der. Og så ble det tur i dag.
Skrevet av Tage den 10. April 2007
Vi har jo som mål å bli skikkelig lokalkjent i Toscana. Hva er da bedre enn å kjøre rundt på motorsykkel? Bildet av sypressene er tatt på vei sørover fra langs via Cassia; det er ikke uten grunn jeg tror at ruten sørover fra Siena er den vakreste i Toscana. Hustruen er foreviget efter en herlig lunch på et lite sted ved Lago di Bolsena; hun spiste en kjempegod syltynn pizza mens jeg hadde pasta med fisk fra innsjøen. Bildet er tatt efter en halvtimes dupp under et tre på stranden.
Det hele var del av en tur til Tolfa. Vi kjørte Fi-Pi-Li til Firenze derefter Autostrada til Siena; litt i lengste laget uten pause men grei måte å gjøre unna transportetappen på. Derefter fulgte vi via Cassia sørover helt til Lago di Bolsena hvor vi hadde lunch.
Efter lunch sørover til Tuscania og vestover mot kysten, videre sørover på via Aurelia, før vi ankom Tolfa utpå eftermiddagen. Vi fikk være med på påskefesten deres; veldig hyggelig.
Neste dag dro vi østover inn i landet til vi igjen traff på via Cassia. Av mange årsaker hadde vi en veldig trist lunch (minnet om norsk matpakke – som sagt: Triste greier), før vi kjørte nord-vestover og kom igjen til Tuscania. Derfra nordover, vestover gjennom et herlig MC-landskap til Grosseto, og nordover på via Aurelia hjem til Montemagno. Tilsammen 730 km.
En liten ting som er verdt å notere seg er stedet merket med “Bar” på kartet (klikk på det for å se en større versjon). Det er en liten bar midt i en sving på en bakktopp (sukk!) hvor gamlemor serverte oss ferskt brød med tykke skiver av porchetta. Helt nydelig!
Skrevet av admin den 5. April 2007
Skrevet av Sissel den 1. April 2007
Karine har presset litt på, så vi greide da til slutt å ta oss sammen og ta halvannen dag fri. Vi tok ut vår trofaste BMW og kjørte sakte og rolig nordover langs den “italienske riviera”. Strekningen fra Viareggio og 25 km nordover er en eneste lang sandstrand. Og der kunne vi oppfylle en av Hustruens store ønsker: Spise sjømat til lunch efterfulgt av det å sove på stranden. Selv jeg jeg ikke noen sjøløve men sitter gjerne en time på stranden og ser på at Hustruen sover når jeg vet at det er det beste hun vet.
