Skrevet av Tage den 31. December 2007
Det norske MC-tidskriftet MC24.no har publisert ytterligere en turbeskrivelse fra Toscana. Det er en rundtur i det lille området av Chianti Colle Senesi hvor man lager Brunello di Montalcino. Artikkelen er her.
Skrevet av Sissel den 26. December 2007
Nissen fra nord har forvillet seg ned til Toscana. Og det på selveste juledagen.
Skrevet av Tage den 24. December 2007
Bamsefar har vært en tur i Firenze. Ikke helt alene, men nesten. Målet med turen var å undersøke om det er mulig å være turist i Firenze uten å måtte gå fra sykkelen. Ganske nær il Doumo i det minste. Det eneste som ikke så ut til å være mulig var å se David på Piazza Signoria.
Det hele er beskrevet i nettavisen MC24. Følg linken nedenfor.
Skrevet av Tage den 23. December 2007
Det er noe eget meg etnisk mat; mat som forbausende nok bare de som har spist det i barndommen mener er verdens beste mat. Det kan være smalahovud eller, som i dette tilfellet: Spekauar. Mye godt å si om spekauar, men etnisk, det er det. Og en viktig del av det etniske (for det er det etnisk er): Det er basert på geografisk tilhørighet. Derfor: Spekauar i Montemagno er litt, hva skal vi si…ja, hva skal man si? Men Kvinnene omkring her sier de elsker det, så da så. Men uansett glir spekauar ikke ubemerket inn mellom Prosecco og vino bianco.
Gli rett inn (og derefter ned), det gjør derimot fisken orate. Her er den tilberedt på romersk vis – i en leirgryte.
Skrevet av Tage den 18. December 2007
Det er ikke til å unngå at det blir noen juleforberedelser også her i huset. For eksempel må noen kjøpe inn vinen til julemiddagen.
Skrevet av Tage den 15. December 2007
Dengang vi bodde i Nederland, første gangen vi skulle feire jul utenfor Norge, da trodde vi lykken måtte være å arrangere en norsk jul selv om vi ikke var i Norge. Jakten på åpenbare ting som bakepulver og svineribbe overskygget alt annet. For ikke å snakke om et svært så patetisk juletre. Alt for barna. Og de for sin del, hvordan skulle de kjenne til alternativene?
Nå har vi forstått: Lykken er å feire jul slik den feires der man er. Alle våre julefeiringer i Thailand har vært enkle: Der feirer man like lite jul som vi feirer Buddahs fødselsdag her.
I Italia finnes ikke julemat i norsk forstand (at 93% av befolkningen på samme tid på samme dag spiser akkurat samme rett kun med mikroskopiske endringer i tilbehøret). Her er maten for viktig til å være underlagt et så strengt regime.
Men julenisse, det må man ha. Men for at han skal kunne komme med gaver må han jo klatre inn gjennom vinduet, og vår nisse er intet unntak.
Likevel: For å ha alt vårt på det tørre har vi gått til innkjøp av et juletre i år. Størrelsen står i stil med våre juleambisjoner. Selv er jeg mer opptatt av at sitronene snart er modne.
Skrevet av Tage den 13. December 2007
Dersom du ønsker enda litt mc-porno (naken sykkel poserer for fotografen i fri natur mens solen går ned) så kan du surfe over til MC24.no for å lese en mye mer detaljert beskrivelse av lørdagens fjelltur enn den jeg skrev her forleden (se nedenfor). 
Ellers er det streik igjen her i Italia; denne gangen er det sjåførene i alle landets lastebiler. Derfor er det fritt for bensin i hele landet og regjeringen truer det som tilsvarer tvungen lønnsnemn (hvilket naturligvis ikke nødvendigvis avslutter streiken – så enkelt skal det da ikke være). Uansett, når det ikke finnes bensin er det en fin anledning til å undersøke et kulelager i hjulopphenget bak. Som du ser av bildet er lageret helt nedslitt. Problemet med dette lageret er at det skal forspennes i 7Nm med en diger bolt (7Nm er veldig lite, ofte mindre enn det krever å skru inn bolten – hvordan få forspenningen riktig?). Nåvel, noen utfordringer skal en mann alltid ha.
Skrevet av Tage den 9. December 2007
Hva skal men mann gjøre når Hustruen nyter mørketiden i Tromsø og han er ensom igjen i solfylte Toscana? Ett alternativ er å kjøre med BMW’en på en dagstur i Appenninene.
Jeg valgte meg Passo di Lagastrello og Passo di Cerreto som begge ligger helt nord-øst i Toscana. Planen for turen er her.
Om Passo di Lagastrello kan jeg fortelle at det er ganske nøyaktig 1.200 moh, at det er en herlig liten trattoria der oppe men at jeg var der for tidlig til å spise annet enn et stykke panettone til kaffen, at det er bra med sne i høyfjellet på denne tiden av året, og at fra Aulla og opp er det helt øde (det vil si, veien er (relativt) ny og går ikke fra landsby til landsby slik gamle veier gjør).
Bildet til venstre er tatt på nordsiden av passet akkurat i det skydekket letter og solen titter frem. Det damper av morgenkalde jorder. Jeg er her på circa 600 moh.
Turen skulle vært mye lengere enn den ble, men med snøslaps på veien og minus to grader i luften går det ikke så fort med giktbrudne Bamsefar.
Jeg spiste lunch på et moderne og ikke så spennende sted. Men to ting taler til dets fordel: Det har hjemmeside og maten var utmerket. Jeg gjorde som de foreslo, og tok papardelle con funghi porcini (naturalmente e fatta a casa!), bitte-litt rødvin til et stykke pecorino, og kaffe. Så satt jeg en stund i solen og sendte SMS til venner og bekjente. Mens jeg spiste sto Bamsefar utenfor og så på meg med lengsel i blikket; ikke lett å nyte maten når noen står med nesen mot glasset og stirrer inn på den måten.
Tilbake til Toscdana over Passo di Cerreto. Bildet nedenfor er tatt på 1.000 moh med passet (1.261 moh) i bakgrunnen. Jammen var det ikke sne der også.
Planen var å kjøre gjennom Garfagnana tilbake, men da jeg kom ned fra passet var det blitt mørkt og jeg suste heller hjem på Autostrada. Snipp snapp snute så var 381 km tilbakelagt og den dagen ute.
Skrevet av admin den 4. December 2007
Vår arbeidende gjest i november var heldig; lavsesong med mindre arbeid enn normalt og Sjefen i SiToscana var bortreist i Roma. Ann Helen har vært her før, både som betalende og arbeidende gjest, så nå var tiden inne for å kose seg litt også!
En ettermiddag tok vi turen til Lucca, tuslet rundt i den pittoreske byen og tittet i butikkene. Siden konserten vi hadde planlagt å gå på hadde endret tidspunkt for forestilling, gikk vi istedet på bar og hadde en aperitivo før middag. I Italia drikker man sjelden alkohol uten å spise noe ved siden av, og denne gangen fikk vi servert østers (inkludert i prisen på 3 euro!) sammen med et glass Prosecco (den italienske versjonen av Champagne). Ann Helen hadde aldri smakt østers før, men etter å ha tenkt seg litt om bestemte hun seg for at hun likevel måtte prøve. På bildet kan vi se hvor elegant hun inntok sin første østers!
Jeg kunne jo ikke være noe dårligere enn Ann Helen, og til middag bestilte jeg den italienske retten alle har advart meg mot å spise. Etter å ha bodd to år i Italia var det på tide å smake på Trippa (kumage i tomatsaus), som etter alle fordommer viste seg å være grei mat, om enn lite spennende.
Jeg vet ikke om Ann Helen kommer til å bestille østers ved første anledning eller om jeg kommer til å dra på Trippa-festival (arrangeres flere steder i Toscana i oktober), men noen matopplevelser rikere ble vi i allefall!
Skrevet av Tage den 3. December 2007
Nå som det er vinter her og temperaturen kan synke ned mot ti grader selv om dagen, da får vi isteden glede oss over vintergrønnsakene. Den vi setter mest pris på er artisjokker. Til venstre hvordan vi vanligvis serverer dem; med årets olje og litt salt. Men i går skar jeg til hjerter, kokte dem i circa ti minutter mens jeg varmet litt tørket chili i smør og olje. Mens pastaen kokte lå hjertene og surret forsiktig i fettet sammen med litt fersk, finhakket persille. Mer er det vel ikke å si om den saken.
