SiToscana Vi i SiToscana formidler fereboliger og opplevelser i Toscana. |
Skrevet av Tage den 22. January 2008
  Det skjer alltid noe i nabokommunen Buti. På søndag var på Palio delle Contrade, eller bydelenes hesteveddeløp. Det mest berømte palio er uten tvil det som finer sted i Siena om sommeren. Men der er det hundretusner av besøkende så særlig intimt er det ikke. I Buti, derimot, har det hele en annen og triveligere skala. Det er syv Contrade (bydeler). Alle har forskjellige farver, bannere, og valgte forsamlinger.
Programmet er at først går befolkningen i tog gjennom landsbyen, iført kostymer i farver fra sin bydel. Det er derfor egentlig syv bydelstog. Alle togene starter i “sin” bydel, og fremst i toget er bydelens hest. Alle togene ender opp med å passere (den store) kirken midt i det historiske sentrum. Her står presten klar til å velsigne hesten. Som vi kan se helt øverst så starter hele toget med det som vi vel vil kalle en mellomting mellom byens korps og orkester.
Farven til Contrada S. Rocco er som vi kan se rød. Bydelens banner kommer først, og så ser vi at hesten blir forskriftsmessig velsignet.  Dernest kommer rytteren, og han blir presentert av Capo Contrada for ordføreren (med banner i italienske farver), for presidenten i Il Palio, og for presnten. Så får rytteren overrakt trøyen han skal ha på seg under løpet. Menn av ære fra bydelen står og følger med. Her er det rytteren fra Contrada Pievana som presenteres. Vi ser at bydelens farver er lyseblå.
 Alle bydelene stiller med folk i drakter fra gamle dager. Noen spiller skuespill som viser viktige hendelser i sin bydel, andre synger og danser. Det må være hundrevis av mennesker involvert i alt fra å sy kostymer til å gi hestene mat. Jeg synes det er flott at en så liten by gjør s mye for å skape identitet hos dem som bor der. Contrada San Nicolao har en flott oppvisning med flaggborg og ganske bra bruk av sine bannere. Som vi kan se følger presten nøye med.
Farvene til Contrada Ascensione er grønn og sort, og stiller med masse barn under et stort seil som bølger frem og tilbake mens de hopper omkring som gale.  Helt til slutt i toget kom en lang rekke med inviterte cowboys. Også de ble velsignet – tydelig at det er hestens dag i dag.
Selve hesteløpet hadde vi ikke tålmodighet til å vente på, men det gikk av stabelen noen timer senere. jeg har funnet noen bilder fra årets løp er her.
Skrevet av Tage den 19. January 2008
 Det blir stadig fler tegn på at vinteren går mot slutten. Nå har én av våre kameliaer begynt på blomstringen. I bakgrunnen ser vi gule, modne sitroner som skal bli til limoncello.
Skrevet av Tage den 18. January 2008
 Selv om det er januar, og selv om det har regnet i flere dager i strekk, selv om det rapporteres fra Norge om både det ene og det andre på værfronten, på tross av alt dette så skinner solen fra blå himmel slik at det passer perfekt med lunch i haven. Nå er det bare en uke eller to før sitronene er modne, og vår kamelia er full av sprengeferdige knopper. Karine og jeg er enige om at noen uker med vinter er tilstrekkelig, og at nå kan våren bare begynne for vår del.
Skrevet av Tage den 10. January 2008
 Av og til får vi spørsmål som vi forstår antar at vinteren tilbringer vi med å ligge på ryggen og klø oss på magen. Derfor, her en en beskrivelse av dagen i dag.
Vi dro avgårde til San Miniato klokken åtte. I tillegg til to møter var vi på befaring i spisesalen på il Seminario (se bildet over). Dersom man kjenner noen som er på godfot (det vil som absolutt minstemål si ikke protestant!) med biskopen i San Miniato, da kan man kanskje få leie denne spisesalen i presteskolen fra 1600-tallet. Vi er så heldig at vi kjenner en som kjenner en som biskopen synes er en fin fyr. Dermed planlegger vi å lage stor middag her (Tagecena for de invidde) for 30-50 mennesker i mars. Å lage en 6-7 retters middag til 50 krever litt forberedelser så vi har startet allerede nå.
Dersom du har besøkt oss i Villa: Legg merke til flisene!
Vel hjemme får vi forespørsel som baserer seg på at vi har så mange vakre gjester. Saken er at det er en maler i landsbyen. Han skal lage en billedsykluls om det moderne mennesket, ved å illustrere hvordan det aktiviserer seg selv. Til det trenger han en modell. Det må være en vakker ung kvinne. Hun skal være iført gule gummistøvler og en tettsittende t-shirt (og ikke mer), og leke med golfkøller. Efter å ha hørt på en lang og omstendelig forklaring har vi lovet å videreformidle forespørselen. Så om du tror du vil passe som modell (iført gule gummistøvler, tettsittende t-shirt og golfkøller) skal du bare ta kontakt.
Det er mørkt om kveldene her samtidig som en masse kjøring er under planlegging. Bamsefar har derfor fått påmontert et sett Hella FF100 “tusenmetere” (bilder av sykkelen kommer – det er yr ute så det blir ikke tatt noen bilder i dag!). Eftersom jeg nekter å ha stygge ekstra brytere påmontert er det hele styrt av en elektronisk (og kontrollert gjennom en annen bryter – mer om dette en annen gang), men resultatet er at ingenting er ukomplisert å montere. Med 2*55 watt tåkelys + 55W nærlys + 55W fjærnlys + 2 * 55W ekstralys skal jeg vel kunne greie å kjøre selv om det ikke er strålende sol. Uansett, det gikk med noen timer på monteringsarbeidet.
Vi hadde besøk av en partner (det er omtalt i innlegget nedenfor) og der gikk det med to timer.
 Nå som det er vinter spiser vi vintermat. En tradisjonell oppskrift er å frese opp pancetta (bacon) i tørr panne, ha i pinoli (pinjenøtter), derefter et hode cavolo verza (en mørk vinterkål) kuttet i fine strimler. Helt til slutt litt mozzarella som får smelte sammen med kort pasta (farfalle eller tilsvarende). Ha på litt nykvernet pepper og server med vann fra kilden og en mugge Chianti.
Sånn går nå dagan.
Skrevet av Sissel den 10. January 2008
I ettermiddag hadde vi besøk av Rossella, vår kjære vertinne i Firenze. Hun forteller begeistret om de norske gjestene i fjor, alle så høflige og hyggelige. Og hun vil gjerne ha flere besøk fra Norge. Lovte at jeg skulle fortelle mine norske venner at de er ekstra velkommen til hennes leilighet midt i hjertet av Firenze. Utrolig å kunne ha sin egen leilighet knapt 100 meter fra Uffizi-galleriet og bare et par hundre meter fra elva Arno med den pittoreske bebyggelsen og verdenskjente severdighetene. Her er et par bilder, ett som viser Uffizi med pil til bygningen der leiligheten er. Det andre viser det unike bymiljøet ved elva. Følg linken hvis du vil vite mer om leiligheten, Casa Rossella. 
Skrevet av Sissel den 8. January 2008
I mitt nye liv her i Toscana lager jeg ribollita på julaften før vi drar til Pisa på midnattsmesse i katedralen. Og noen liker denne tradisjonsrike toskanske suppen så godt at de etterpå spør om oppskriften. Noen av disse igjen får kalde føtter når de leser denne og kommer aldri i gang. Men jeg kan forsikre om at hvis du smører deg med litt tålmodighet, setter på litt god musikk og planlegger nok tid (ikke nødvendigvis til så mye arbeid, men til tilstedeværelse i kjøkkenet), vil du senere få ovasjoner fra gjestene rundt bordet.
Du starter med å klikke på listen for ingredienser (beregnet til 8 personer) som skaffes til veie for å lage ribollita .
Den svarte kålen kan være vanskelig å få tak i i Norge, kan erstattes med savoykål. Og du kan forøvrig justere oppskriften litt her og der slik det passer for deg.
Varm olivenoljen i en stor gryte og ha oppi løk, gulrot og selleri. Fres forsiktig i ca. 10 min. under omrøring. Tilsett purre og hvitløk, fres nye 10 min. Tilsett kål, potet og squash, rør godt og fres nye 10 min. Rør inn bløtlagte bønner, passata, rosmarin, timian og salvie, tørket chili, salt og pepper. Dekk alt med vann (jeg bruker en svak grønnsakbuljong) og la det hele småkoke under lokk i minst 2 timer. Rør inn cavolo nero (el. savoykål) og la det småkoke minst 15 min. til. Rør inn resten av olivenoljen før servering. Da rister du også brødet og gnir det inn med hvitløk. Legg en skive brød i bunnen av hver suppetallerken og øs opp suppen over brødet. Sett nyrevet parmesan på bordet slik at hver kan drysse på suppen etter smak.
Buon apetito!  Den store julemiddagen i Italia er første juledag. Noen av middagsgjestene våre ble med på tur på toppen av Verruca dagen etter, og her er de avbildet friske og spreke. Menyen for den store julemiddagen kan du se her:
julemeny
Skrevet av Tage den 3. January 2008
 Bildet viser glade gutter og jente(r) på påsketur. Det er tatt i hjertet av vindistriktet Valpolicella. På bordet stå en Ripasso di Valpolicella. Magene er fulle av de herligste retter, og til vår dolce fikk vi en servert noe helt utsøkt, nemlig Recioto. Recioto var en helt ny erfaring, og noe så fantastisk har jeg ikke opplevd siden første natten med Hustruen (men det er en annen (type) historie). Slike nye erfaringer viser hvor utbytterikt en påsketur kan være. Påsketuren er forøvrig dokumentert i stor detalj her.
Men det var da, og Valpolicella er undersøkt. Nå skal nye vinmarker erobres. Årets mål er de (hovedsakelige) hvite fra vinene fra Friuli-Venezia Giulia. Her lages en rekke DOC viner, og i den uunnværlige (engelske utgaven av) Vini d’Italia er det ikke mindre enn 29 viner som tildeles utmerkelsen tre glass (som er den høyeste). Beskrivelse av av de vinene fra området som er verdt å drikke fyller sidene 391 til 472 i guiden. Ytterligere begrunnelse for en tur skulle ikke være nødvendig.
Byen Udine er sentrum i Friuli-Venezia Giulia; ta en titt på kartet.
Basert på tidligere års meget positive erfaringer planlegger vi en utstyrspark bestående av både av biler og motorsykler. Avreise er planlagt fra Montemagno om morgenen onsdag 19. mars. Efter en vellykket tur, og med velfylte mager og bagasjerom, ankommer vi tilbake til Montemagno om eftermiddagen lørdag 22. mars (akkurat i tide for å unngå det italienske påskerushet!). Sjekk kalenderen her for samordning mot påsken.
Planen er å reservere plass på overnattingssteder, og løselig koordinere lunch, slik at enhver kan velge hvor mye samvær som passer. Så langt (det vil si før vi annonserer turen her og nå) er to motorsykler og én bil påmeldt. Vi har ytterligere to motorsykler til leie, og vet hvor vi kan skaffe flere om nødvendig. Flyplassen i Pisa er full av firma som vil leie ut biler.
Dersom dette er noe for deg, kanskje som påskepresang til en som fortjener det men har alt, da skal du kaste deg over tastaturet og sende oss en epost.
|
|
Det skjer alltid noe i nabokommunen Buti. På søndag var på Palio delle Contrade, eller bydelenes hesteveddeløp. Det mest berømte palio er uten tvil det som finer sted i Siena om sommeren. Men der er det hundretusner av besøkende så særlig intimt er det ikke. I Buti, derimot, har det hele en annen og triveligere skala. Det er syv Contrade (bydeler). Alle har forskjellige farver, bannere, og valgte forsamlinger.
Dernest kommer rytteren, og han blir presentert av Capo Contrada for ordføreren (med banner i italienske farver), for presidenten i Il Palio, og for presnten. Så får rytteren overrakt trøyen han skal ha på seg under løpet. Menn av ære fra bydelen står og følger med. Her er det rytteren fra Contrada Pievana som presenteres. Vi ser at bydelens farver er lyseblå.
Alle bydelene stiller med folk i drakter fra gamle dager. Noen spiller skuespill som viser viktige hendelser i sin bydel, andre synger og danser. Det må være hundrevis av mennesker involvert i alt fra å sy kostymer til å gi hestene mat. Jeg synes det er flott at en så liten by gjør s mye for å skape identitet hos dem som bor der. Contrada San Nicolao har en flott oppvisning med flaggborg og ganske bra bruk av sine bannere. Som vi kan se følger presten nøye med.
Helt til slutt i toget kom en lang rekke med inviterte cowboys. Også de ble velsignet – tydelig at det er hestens dag i dag.
