Riktignok er det ikke vinter i norsk forstand, og været er ikke værre enn at jeg kjørte til Roma med Bamsefar i går, men likevel er det vinter. Og noen vinteraktiviteter må vi jo ha.
Prosessen starter med at oliven ligger i vann i noen uker. Det får ut bittersmaken. I et femlitersspann går det i tillegg til oliven tre liter vann, tre dl salt, et knippe blader fra laubærtreet i hagen, en hvitløk i båter og litt chilipepper. Jeg har laget i stand fire slike spann.
Kom på Tage Cena til sommeren så skal du få smake!
En ukes yogaworkshop i vakre Toscana, med instruktør Camilla Roman, i samarbeid med SiToscana.
Du vil bo på det lille gårdshotellet La Fellonica 13 km øst for Pisa. Det ligger i en skråning mellom oliventrær i en vakker dal som går nordøstover og skjærer seg inn i Monti Pisani, fjellene som hever seg opp til vel 900 m over havet.
De fleste yogaklassene vil bli holdt her. Det vil bli to yogaklasser daglig, hver på halvannen time. Klassene passer for deg som har erfaring med yoga fra før. Kursholder er Camilla Roman, hun har trent yoga i 12 år, og har undervist siden høsten 2007. Camilla er utdannet ved YogaWorks, som er basert på Iyengar-yoga. De fleste klassene vil være fysiske, med fokus på styrke, fleksibilitet og teknikk, og avsluttes med avspenning. I noen av klassene vil vi jobbe mer med avspenning, pust og resorative øvelser.
Du vil få oppleve flott natur, det vakre klostermuseet Certosa di Calci, strandbesøk og selvsagt Pisa og det skjeve tårnet.
Som kjent (?) så er det veldig vanskelig å plukke en moden clementin eller mandarin uten at skallet går i stykker. Faktisk kan vi gå så langt som å si: Dersom skallet overlever plukkingen, da er ikke fruken moden.
Eller med anre ord: Dersom du finner en clementin eller mandarin i fruktdisken med helt skall, ja da vet du at den neppe er så god som den kunne være.
Jeg er ultra-forkjølet så jeg ikke kan kjøre motorsykkel. Isteden gjør jeg det andre jeg er god til: Trøstespise. Mens jeg gomler mandariner, clementiner og sitroner savner jeg et appelsintre.
Takk til Edel for at hun gav meg et clementintre!
Ellers ser jeg at det første stedet som får sol i Motemagno, det er kirketårnet.
En dame i familien så på meg med store Bambi-øyne og sa “Jeg blir sååååå glad om du kjører meg til flyplassen….”. Resistance is futile, som man sier på film. Men dermed gikk den dagen, for “flyplassen” viste seg å ligge 350 km hjemmefra. Mye bra å si om hennes Toyota Yaris, men spennede er ikke noe som virker veldig nærliggende. Mye bra man kan si om SS1 via Aurelia også, men heller ikke her er spennende eller utfordrende det første man tenker på. Gitt alt dette, hva kan en mann gjøre?
Like ved grensen mellom Toscana og Lazio ligger romerbyen Cosa. Cosa ligger på en høyde med utsikt over havet like ved via Aurelia. Veien som passerer forbi heter altså det samme i dag som da Cosa ble etablert 273 f.Kr. Den er omgitt av en halvannen kilometer lang mur av kampesteiner som er satt sirlig sammen. Muren er mellom åtte og ti meter høy og hadde 18 tårn. Et fantastisk byggverk i seg selv.
Byen er inndelt i rektangulære kvartaler (3 x 7 gater – som Tromsø). Noen få kvartaler er utgravet og systematisert, men mesteparten av byen stikker opp her og der mellom oliventrærne.
Jeg forbinder romerske ruiner med søyler og templer, Forum Romanum og l’Arena di Verona. Kjempedigre greier. Derfor var det fint å sitte en stund i en olivenlund med ryggen til en beskjeden og diskrét romersk ruin. Så vidt jeg kunne se var jeg helt alene i Cosa i dag. Det bodde 9.000 mennesker her 200 år f.Kr.
Det beste ved solnedgangen var at den fikk frem månen.
Men nå er musen borte og katten kan leke på bordet i ti dager!
I gamle dager, dengang jeg var ung, da var jeg overbevist om at jeg ikke hadde behov for å eie mer enn tre ting: En villa i Toscana, en BMW R1150 GS og en hustru. Tiden går og man blir klokere. Man trenger nemlig også kokebøker. I teorien burde man finne sin kokebok, og kanskje er det mulig, men så langt på min vei til Nirvana har jeg ikke kommet. Jeg må ha to.
Den første fikk jeg av Simone. Det er klassikeren Il cucchiaio d’argento (”sølvskjeen”, ISBN 88-7212-223-6). Den er oversatt til engelsk, så det finnes håp. Men den mangler mye av det jeg omgis av. For eksempel finnes ikke ordet farro i indexen. Bor man i Toscana kan man ikke leve uten farro. Den andre er derfor Il grande libro della vera cucina Toscana (ISBN 978-88-09-06153-8).
Her er da essensen av kokekunst i Toscana: Mine to kokebøker, årets olje fra Montemagno, og hvitløk. Resten følger av seg selv.
Vi har nettopp sendt ut nyhetsbrev med ønsker om et godt år i 2010. Her er de andre hovedpunktene:
Første bok fra SiToscana
Vi kjører motorsykkel og får stadig nye opplevelser. Nå har vi samlet noen historier i en bok som er til salgs. Du finner den her: www.blurb.com/bookstore/detail/1114200
Arbeidet med neste bok er allerede i gang. Den vil ha fokus på maten vi lager og spennende steder som du neppe har hørt om.
Karneval i februar
Det skjer alltid noe interessant i Toscana. I nyhetsbrevet vårt vil vi presentere et lite utvalg av sesongens festivaler, mat og vin, markeder, konserter og lignende. Først ut er karnevalet i Viareggio de tre første helgene i februar. Badebyen Viareggio ligger en halvtime nord for Pisa. Vi har samlet bilder fra tidligere år. www.sitoscana.com/karneval.htm
Langhelg i Lucca — privat eller med jobben?
Vi har startet samarbeid med et hotell i Lucca, midt i det historiske sentrum som er omkranset av den berømte bymuren fra renessansen. Ta med venner, familie eller kolleger på en annerledes byferie. Kontakt oss for mer informasjon. www.sitoscana.com/lucca.htm
Nyheter ferieboliger
Noen av årets nyheter er en vingård like utenfor Firenze og en olivengård med basseng i gangavstand til en liten by, “slow city”. Vi samler alle nye ferieboliger på en egen side. www.sitoscana.com/nyheter.htm
De som har Gmail-adresse har ikke fått nyhetsbrevet enda. Det er fordi Gmail har bestemt seg for at all epost fra oss er spam (søppel), og sender det rett i spam-folderen. Vi jobber intenst med å finne en løsning på dette.
