Hvor mye de har frosset, de som har bodd i dette huset “i gamle dager”, det skal vi være glad vi ikke vet noe om. Det som i dag er kontoret vårt hadde som eneste oppvarming en bitte liten peis. Riktignok i cotto, laget i Prato på 1700-tallet (kjent som en “Villa Attimono”), men selv om slike ting varmer hjertet nå i moderne tider var det nok så som så med effekten.
Den er så liten at en innsats ikke er mulig. Derfor har vi funnet frem en ovn som passer i formen selv om det står fremfor. Vi kuttet 65 mm av bena og da passet den perfekt. Røkrøret går inn i den gamle peisen, derfra stilrent opp til taket, passerer gjennom soverommet, og ut på taket. Ovnen står bare 20 mm fra den gamle peisen og inntrykket er veldig bra.
Det hele rammes inn av fliser som hadde siste produksjonsår i 1910.
Det eneste skåret i gleden er at flasken i kjøleskapet viste seg å ikke inneholde prosecco men bare Champagne.
Selv om det bare var 16 varmegrader fant vi ut at vi like godt kan spise ute som å sitte inne.
Solen forsvant naturligvis bak en sky akkurat da vi satte oss ned, men vi holdt ut likevel.
Av og til må man rett og slett prøve seg frem. Utgangspunktet er et forslag om at pecorino helst bør spises med honning og tørkede fiken. Hvem i all verden vil spise tørkede fiken? Vi bestemmer oss for å undersøke hva som egentlig passer best til pecorino. Vi planlegger en enkel oppkjøring, før selve undersøkelsen.
Vi starter med artisjokker som vi koker i litt lettsaltet vann. De serveres med salt og olje fra Montemagno. Dernest en primo som i all enkelhet er farfalle med cavolo verza med pinoli, pancetta og mozzarella. Så arista (la oss si svinestek, som er brunet i smør, kokt inn i hvitvin, og så stekt i ovnen med melk). Til alt dette en Morellino di Scansano. Ganske bra.
Derefter kommer det vi alle venter på.
Gitt en pecorni stagionata, di Colle Pisani, og en rød fra Antinori (2005), hva er det beste tilbehøret: Honning fra akasie, hjemmelaget fikensyltetøy, eller hjemmelaget sitronsyltetøy? Et par timer gammelt ferskt brød fra en vedfyrt ovn er støtteverktøy.
Når alt er sagt og spist, flasken er tom, det er servert en god mengde sambuca for å runde det hele av. Når smakene har fått synke ned, da blir det klart at jeg er uenig med flertallet. Flertallet, som i moderne teorier av en eller annen grunn har rett, mener at fikensyltetøyet var det beste tilbehøret.
Jeg mener honningen.
Vi får stadig foruroligende meldinger fra Norge om at våren ikke har kommet så langt som man kanskje skulle kunne ønske. Efter en lang vinter kan det jo være vanskelig å kjenne igjen vårtegnene når man ser dem. For å hjelpe til har jeg vært ute en tur nå i formiddag. Så når du ser ting i haven som ligner på det du ser her, da kan du trygt stå fast at det er vår.
Mimosa - snart er det Kvinnedagen
Camelia
Løvetannen koser seg i solen
Ikke bare gult og rødt, men også blått
Som alltid er det bare hyggelig å kunne hjelpe til.
Vi er så heldige å ha to hyggelige amerikanere som gjester hos oss i tre vinter- og vårmåneder. Jimmie og Steve kjører motorsykkel, og dermed drar vi på turer sammen. Sist søndag dro vi sørover i Toscana, spiste en deilig lunsj i Montescudaio og stoppet ved en ‘fattoria’ der det ble laget mange godsaker.
Noen av dem, som pecorino-ost av upasteurisert sauemelk, tok vi med oss hjem. Andre, som svinekjøttet som ble langkokt og senere skulle presses til ’soppressata’, nøyde vi oss med å studere ærbødig på avstand.
Gården “Podere Le Lepri” lager blant annet en ricotta-ost som er så populær at den må forhåndsbestilles hvis man skal ha en sjanse til å smake. Stopp gjerne der i Località Casaglia neste gang du drar forbi!
Blant alle nordmenn som kommer til Toscana som våre gjester, er det mange med stor kompetanse på de forskjelligste emner. Noen kommer tilbake for å tilby et kurs hos oss for slik å kunne dele kunnskapen med andre nordmenn, samtidig som alle kan nyte gode dager i Toscana. I vår har vi planlagt kurs både i mai og juni. Sted for kurs velges nøye ut slik at det skal bli en god opplevelse, men heller ikke for dyrt.
Først ute er Camilla Roman med yoga-kurs på olivengården, La Fellonica, i mai.
Samme måned planlegger vi kokkekurs med vår italiensk chef, Giuseppe, i Montemagno. Her er ikke dato ennå bestemt, så hvis du er interessert, gi oss beskjed om når du kan komme!
I juni skal Liv Karin Krogseng holde kurs i stresshåndtering. Også hun er opptatt av det gode liv, der balanse i kropp og sjel er et grunnprinsipp. Her har vi valgt klosteret i den lille “slow city” San Miniato som base. For deg som er interessert i å være med, sett av dagene 16. – 19.juni og ta kontakt!
For alle kurs som arrangeres i regi av oss, gjelder at deltakerne også får all mulig informasjon av oss om Toscana forøvrig, slik at kursdagene kan kombinerer med feriedager. Pisa er også et knutepunkt for Ryanair i Sør-Europa. Herfra finner man lett rimelige fly til Malta, Sicilia, Sardinia, Portugal, Barcelona, Ibiza og mange flere steder
Vi har hatt gjester med videokamera. De har lagt ut en liten snutt om å kjøre bil i Montemagno.
For dem som synes gatene er i trangeste laget er det en stor parkeringsplass nedenfor landsbyen.
Den kalde vinteren i Europa viser seg også her i Toscana. Heldigvis har vi kunnskap fra Norge om hvordan vi best kan holde varmen innendørs. Oppvarming med gass og strøm er dyrt. Mens italienerne tror at det eneste man kan gjøre uten å ruinere seg er å kjempe seg gjennom vinterukene med skjerf og vanter, handler vi inn norske moderne rentbrennende ovner. Vi har allerede en i stua vår, men nå kompletterer vi med en innsats til peisen på kjøkkenet. Vi har valgt Dovre denne gangen. Bildet over viser Tage som pakker opp den lille ovnen i Cassetta Livia. De andre bildene viser hvordan det gikk å få den 150 kilos peisinnsatsen opp trappene våre. Til uka skal de monteres på plass. Ferdigkløyvd ved står klar. Av og til er vi stolt og fornøyd over hva vi har lært der vi kommer fra.
